Utropia  13.09.2006

Murderballads og cowboyrock

Foto: THERESE MERETHE LINDSETH

 

Helldorado + Desert Highways (Support)
06.09.06
Kaos

JØRN NORMANN PEDERSEN

13. september 2006 15:57

Onsdag 6. september var det duket for en helaften med Helldorado. Med et musikalsk bilde beskrevet av bandet sjøl som rockens svar på Morgan Kane, var det duket for en kveld som skulle ta oss fra Kaos i Tromsø til en skitten saloon out west, nappet fra en spaghettiwestern fra 60-tallet.
Som oppvarming var det studioklare Tromsø-bandet Desert Highways satt opp. Jeg har sett bandet en rekke ganger, og må si de ikke skuffet denne gangen heller. Med sin seige, country-inspirerte rock leverte Desert Highways en oppvarming som virkelig satt som en kule. Dette er et suverent kult og tight liveband. Med vekslingen mellom country- og blues-aktige rolige låter og de mer actionfylte titlene, var Desert Highways en perfekt opppvarming for en kveld som uten tvil sto i countryrockens navn.
Så til kveldens hovedattraksjon: Helldorado leverte suverent fra åpningen med det Nick Cave-lignende tittelsporet fra 2005-albumet, The Ballad of Nora Lee. Jeg merket raskt et voksende behov for en cowboyhatt og ei flaske Jack Daniels, i det Helldorado leverte låt etter låt som best kan beskrives som norsk countryrock på sitt beste. Etter den rolige og stemningsfylte starten, river bandet i med en suveren cover av The Sonics’ udødelige schlæger Boss Hoss. Av egne låter sparte heller ikke Helldorado på kruttet. Etter murderballads og mer laidback western-låter, ble bandet gradvis mer varm i trøya. Med låter som The Snake Girl Song fra skiva Director’s Cut fra 2004 utviklet konserten seg mer og mer i aggressiv retning. Mexico var heller ikke urørt territorium for Stavanger-bandet, som spilte en lengre Los Plantronics-lignende instrumental-låt, med klare surfelementer og mexicanske referanser, til stor begeistring for undertegnede. Stemningen var god under hele konserten, både på scenen og blant publikum. Helldorado leverte countryrock som svarte til forventningene hele veien, men høydepunktet var utvilsomt ekstranummeret. Bandet kom på scenen og leverte en vilt bra cover av The Gun Clubs For the Love of Ivy og avsluttet med den politiske statementen Women Shouldn’t Drink fra overnevnte Director’s Cut. Oppsummeringsmessig kan jeg si at Helldorado utvilsomt er et av de beste livebandene på norsk jord. At ikke flere har fått opp øyene for dette, er for meg en gåte.

Link til artikkelen her