Tungt, dystert og
veldig bra
|
|
Anmeldelsen er skrevet 11. september
2005 22:35.
Oppdatert 11. september 2005 22:45.
|
|
|
|
Helldorado - The Ballad of
Nora Lee
CCAP
|
 |
|
|
|
Om lag halvannet år etter at
Helldorado slapp sin første fullengder, "Directors Cut", er det nok
mange som nå ser frem til oppfølgeren. Og de blir neppe skuffet.
|
|
"The Ballad of Nora Lee" er en plate spekket med tettsittende rock
som i det ene øyeblikket gir deg trang til å pøse ut uforløst
energi, og i det neste øyeblikket vil du bare ligge utstrakt og la
ørene suge inn riff etter riff. Albumet åpner med et tittelspor som
tar oss med tilbake inn i en filmverden som Helldorado er mestre på
å legge lyd til. Åpningslåten blir fulgt av to up-tempo låter som
ingen kan mislike. Videre utover platen varierer tempoet og jeg
synes Helldorado er på sitt beste med tunge og dystre låter som
Guitar Noirog So Long Ago.
Når jeg hører Dag Sindre Vagle synge, slår det meg at hans stemme
ikke er ulik Sivert Høyem i Madrugada. Og hvis det skulle være noen
tvil; det er positivt. Generelt har Helldorado og Madrugada en del
til felles, men Helldorado har i alle fall på denne platen et rikere
og mer mangfoldig lydbilde. Kjøper du "The Ballad of Nora Lee" har
du mye å glede deg til. Denne platen blir nemlig bedre og bedre jo
mer du lytter til den.
|
